Engelen lutet seg frem og så mest ned, men han passet hele tiden på å holde god avstand. Det var ikke sent, men regnet hadde tømt gatene på østsiden. Hun ble lett redd, og han ville ikke skremme henne.
De passerte parken ved Elvebredden, hvor avskummet begynte å trekke frem fra under broene og ut av våte pappkasser. Og nede i sentrum vevde biler og fotgjengere et glorete lappeteppe. Hun gikk dukknakket, og hvis han mistet kobberhåret av syne, albuet han seg rasende gjennom menneskemylderet. Når han så kobberhåret igjen, varmet det underlig i magen.
Engelen stoppet utenfor en kino. Hun holdt seg mest inne om kveldene, men når hun en sjelden gang forlot leiligheten, var det nesten alltid for å gå på kino. Han gransket henne mens hun gransket filmplakatene. Ingen andre så to ganger på den bleke kvinnen med det glødende håret, men han svettet i håndflatene av å stå der.
Han stilte seg bak henne i køen, kjøpte en billett til den samme filmen og lot henne forsvinne inn i salen. På toalettet vasket han de svette hendene og tørket dem i varmluftsmaskinen. Han gikk ikke inn i kinosalen før filmen hadde begynt. Denne gangen hadde han vært heldig. Setet bak henne var ledig. Noen ganger hadde han måttet sitte langt vekke, og en gang hadde han ikke fått noen billett i det hele tatt. Da hadde han ventet ved utgangen i nesten to timer.
Som vanlig var filmen et tilfeldig mønster av lys og skygge over et fjernt lerret. Han rettet all oppmerksomheten mot kvinnen i stolen foran. Han rørte henne ikke, bare så, bare lente seg frem og snuste inn lukten av huden, av håret, av henne.
Da filmen var over, våknet instinktene. Mens køen trakk dem ut til kvelden, dro han frakken om seg og slo kraven opp rundt ansiktet. Der alle andre så en blek og redd og taus kvinne, så han en engel med glødende hår, en engel sendt for å bekjempe den mektigste djevel i verden.
Luften drev kald gjennom Steinbyen, men hodet ble varmere og varmere. Klumpen under pannen glødet hvitt. Skjult av frakken strammet en stålbjelke mot buksene. Han hadde snittet hull i frakkelommene, og nå masserte han seg selv. Noen ganger lengtet han etter å holde henne, men det var tryggere på avstand. Bare slik kunne han se alt, bare slik kunne engelen beskyttes.
På østsiden fantes nesten ikke gatelys, og hun oste av frykt i mørket. Ettersom menneskene ble færre rundt dem, fikk hun et forsprang. Han skiftet fra fortau til fortau, valgte alltid den mørkeste siden av gaten, forsvant inn et smug og småsprang rundt kvartalet for å ta henne igjen.
Frakken skjulte Den blå uniformen; omverdenen måtte ikke få vite hvem han egentlig var. Hun bodde i et farlig strøk, altfor farlig, men han sto mellom henne og avskummet. Knivene klirret ikke i frakkeforet. Gummisålene på militærstøvlene rullet lydløst over asfalten. Han var smartere og sterkere enn noen av dem.
Kvinnen låste opp porten inn til gårdsplassen. Han skjulte seg blant noen trær i parken utenfor gården. Klumpen under pannen glødet hvitt av kjærlighet da hun forsvant i sikkerhet. Fremdeles strammet lemmet, fremdeles masserte han seg selv gjennom det blå stoffet.
Han gikk bort til porten og kikket på låsen. Drittlås, tenkte han, det er bare en drittlås. Hvem som helst kan bryte opp porten. Gårdeieren burde ha vært fengslet. Heldigvis hadde hun ham til å beskytte seg. Fjærlett kysset han hennes ringeklokke.
I bakgården mjauet en katt. Han bøyde seg ned, kikket under porten og vislet en lang S. Venstrehånden skrapte mot asfalten mens høyrehånden hentet en liten hagesaks frem fra innerlommene i frakken. De gummidekte håndtakene passet godt i hånden, og stålnebbet kunne bite over greiner. Katten viftet med halen, smøg seg langs veggen i portrommet og stirret foraktelig på ham, men han sluttet ikke å visle eller skrape neglene over asfalten. Til slutt stakk den snuten ut under porten. Lynraskt grep han katten i nakken og klippet av en frampote.
Katten vrælte til, vred seg som en slange og satte tennene i håndleddet. Han smilte og slapp den skrikende dyrekroppen. Blodet sprutet over asfalten da katten pilte på tre poter inn på gårdsplassen. Det rant klissete i underbuksen, og jernklumpen glødet ikke lenger under pannen.