Logo Image
Alkamar, the village in the moonlight

Foreldrene hadde vært gamle da de fikk ham. Når faren ikke lå i sengen og hostet, satt han for det meste inne og leste avisen. Faren var uføretrygdet. De andre fedrene i gaten jobbet. Han måtte inn før alle de andre ungene, selv de som var yngre. Hver kveld gneldret morens stemme ut gjennom vinduet. De andre i gaten pleide å etterligne stemmen.

Han hadde ingen søsken, men moren hadde en gammel katt. En gang kjeftet moren på de andre ungene i gaten fordi de hadde lurt ham med på epleslang. Sannheten var at han hadde måttet tigge seg med. Den kvelden stakk han morens katt med en stoppenål. Etter det likte katten ham ikke. Men den sov for det meste, og da snek han seg inn på den. Den neste tiden stakk han katten flere ganger. Etter en stund døde den.

Ellers husket han lite av barndommen, bare de sure, kalde laknene som ble skiftet hver morgen. Moren sa aldri noe, men hun så alltid tungt på ham, som om hun håpet at dette skulle bli siste gang. Til slutt måtte hun be faren hjelpe til med oppdragelsen; han banket sønnen med et belte for å få en slutt på barnestrekene. Det hostet og hveste langt nede i farens lunger mens beltet smalt over den nakne rumpen. De neste nettene tisset han bøttevis i sengen.

På skolen hadde ingen likt ham. Ikke de andre guttene, ikke jentene, ikke en gang lærerne likte ham, selv om de forsøkte å late som. Ingen likte ham.

Han husket lengselen etter jentene i klassen. Fremdeles hatet han dem. De var så sikre på seg selv; de ble sikre på seg selv ved å tråkke andre ned. Jentene ga seg til hvem som helst, bare ikke ham. Han så dem overalt. Han drømte om dem både når han sov og var våken, og han hatet seg selv for dét.

Han husket den siste vinteren på ungdomsskolen. Skoledagen var over, og han satt igjen i badstuen etter en gymtime. De andre hadde gått hjem, trodde han. Han pustet gjennom munnen, klemte lårene sammen og stirret i gulvet mens den svette høyrehånden raste som et stempel opp og ned rundt den stive penisen. Han onanerte overalt på den tiden, opptil ti ganger om dagen. Han var redd for at høyrearmen skulle bli større og kraftigere enn venstrearmen, slik at de kunne se det på ham. Men tankene lot seg ikke styre i andre retninger; hormonene kokte i blodet, og den spinkle kroppen var en maskin med bare ett mål.

Mens han onanerte, ble døren inn til badstuen slått opp. De andre guttene i klassen kastet snøballer mens han forsøkte å dekke seg til. De hadde kommet tilbake for å spionere på ham. Bakerst i gutteflokken så han noen glisende jenteansikter.

Han tente fyr på skolen den kvelden, men brannen ble oppdaget før noen kom til skade.