Logo Image
Alkamar, the village in the moonlight

Det skar i sjelen at han aldri kunne gi henne noe. Ingen måtte vite om dem, ingen. Men da en fremmed mann ormet seg inn i hennes liv, kunne han ikke lenger holde seg unna. Hun lot seg lure altfor lett. Han hadde allerede reddet henne én gang, nå måtte han bryte reglene for å vise hvem hun kunne stole på. En eneste gang ville han legge all sin kjærlighet i en offergave.

En dag han hadde fri fra jobben, holdt han øye med gården og postkassene innenfor porten. Postmannen kom og forsvant. Han hørte ingen lyder fra bakgården. Han sparket opp porten og smatt inn. Med en ståltrådklype fisket han en hvit vinduskonvolutt opp gjennom sprekken i postkassen hennes.

Hjemme hadde han klargjort utstyret. En fuktig papirserviett ble lagt på en varm kokeplate. Da dampen såvidt steg opp, skrudde han av platen og la brevet med klaffen ned på servietten. Etter et halvt minutt vippet han opp undersiden av brevet med en pinsett. Hjørnet av klaffen hadde løsnet; med en teskje presset han denne biten ned mot kokeplaten og løftet resten av brevet til klaffen åpnet seg helt.

Den åpne konvolutten ble lagt til side. På forhånd hadde han laget et kort til henne, det puttet han inn i konvolutten. I et tefat blandet han klister og vann til en tynn velling. Han dyppet en bomullspinne i klisteret, krystet ut mesteparten og gned den fuktige dotten langs limlinjen på klaffen. Han forseglet brevet, la det på bordet under en ren skjærefjøl og stablet vekter oppå for å fjerne alle rynker og skjevheter.

Da natten kom, sparket han opp porten og la brevet tilbake i postkassen. Neste dag ville hun finne brevet sammen med resten av posten. Først ville hun ikke se noe spesielt, men senere, når hun åpnet brevet, ville hun bli svært overrasket. Han hadde ikke skrevet noe på kortet, men han visste at hun ville forstå. Jeg skal beskytte deg. Du er så svak og hjelpeløs, men du trenger ikke være redd, for jeg skal beskytte deg.

Han smilte for seg selv i mørket, men så ble han alvorlig. Selv om han hadde sendt kortet, gjensto offergaven. Han måtte herde seg, herde seg for å kunne beskytte henne. En mann uten selvkontroll var ingen mann. Med hånden rundt knivskjeftet gikk han for å smi en gave av menneskekjøtt.