Han så seg aldri i speilet under treningen. Til å begynne med hadde han hengt en badehåndkle foran speilet, men nå var viljen styrket, og han trengte ikke lenger håndkleet for å holde øynene unna.
Vektene lå strødd over mattene. Han brukte aldri apparater; løse vekter var både billigere og bedre. Han trente i en ullgenser og et par løse bomullsbukser. Treningsklærne ble aldri vasket, og ammoniakklukten hang som en rustning rundt kroppen. Han snufset inn ammoniakk og tenkte på sveklingen han en gang hadde vært. Han måtte tenke på sveklingen for å hente krefter til å fortsette.
Han hadde aldri ligget med en kvinne. En gang hadde dette bekymret ham, men nå betydde det ikke noe lenger. Han mintes en kvinne på et massasjeinstitutt. Han hadde kledd av seg og lagt seg på benken, men da hun trakk på seg gummihanskene, lå lemmet der dvaskt og blekt som en lillefinger i en svart hårskog. Han gransket henne, leste den skjulte forakten i øynene, hørte den tause latteren bak leppene. Han besøkte ikke bordellet igjen, men han hadde ventet utenfor til morgengry og knust kvinnens ansikt.
Han hadde aldri ligget med en kvinne, men han visste at boksere aldri elsket i tiden før de skulle i ringen. Og han levde alltid i ringen. Han sparte all energien de andre sprutet ut. Dermed ble han sterkere enn dem.
Han trente ikke for å få større muskler eller mer estetiske proposjoner. Han skjulte styrken i kroppen. Muskelgruppene ble trent etter tur, men han gjorde seg mest flid med skuldre, mage, triceps og lår; hos en soldat måtte de musklene kunne eksplodere i raseri. Etter hver øvelse noterte han ned vekter og antall repetisjoner, fylte en innbundet bok med sirlige tallkolonner.
Han trente alene. Hvis musklene ga etter, trådte ingen til med oppildnende rop eller en hjelpende hånd. Det var best å stole på seg selv. Noen ganger hadde han forsøkt å trene på et studio, men han gikk raskt lei av alle sveklingene. Han hadde innredet stuen hjemme. Foran vinduene hang rullegardiner, vegger og tak var lydisolerte, og de tykke gulvmattene tok imot vektene uten å bråke. Nå gikk han bare på studioet for å kjøpe piller.
Hendene hvitnet rundt svette stålstenger. De bare føttene klistret seg til mattene. Muskelslanger kveilet seg under huden. Lemmene pumpet som stempler, fulgt av rytmiske luftstøt. I en evighet presset han vekter mot himmelen, bare for å la dem falle ned til jorden igjen.
Svetten rant ned i det blodrøde ansiktet, og han tørket seg i ullgenseren. Han drakk vann i små slurker; nok til at tungen og leppene ikke hovnet opp, men aldri så mye at det trykket på blæren. Når det svimlet for ham, sugde han i seg en tablett med druesukker. Han drakk en blanding av proteiner og skummet melk etter økten, ellers spiste han ikke noe før etter en time.
Magen trente han alltid helt til slutt. Han hang etter føttene i en ribbevegg og presset tretti kilogram med jern mot brystet. Øynene stirret hatefullt opp mot føttene. Han krøllet seg opp og dunket pannen mot knærne. Han slapp seg ned, til han hang etter føttene. Han krøllet seg opp og slapp seg ned. Slik fortsatte han til lårene og magen begynte å skjelve.
Da han ikke lenger maktet å stramme musklene, hang han bare der, opp-ned i ribbeveggen. Svetten rant ut av genseren, ned langs halsen, over ansiktet og ned i håret, det dryppet i matten under ham. Mellomgulvet rykket i krampe. Med et skrik satte han seg opp og stanget seg selv i kneet.
En gang hadde han vært veik. Han hatet alt veikt. Fremdeles hatet han kroppen sin. Den måtte bli mye sterkere før han kunne elske den.
De slitne musklene var pumpet fulle av blod, og beina vasset i sirup. Han sorterte vektene inntil veggen etter antall kilo. Han tørket opp svetten og satte vekk de to benkene. Musklene skalv da han kledde av seg, brettet ullgenseren og bomullsbuksene sammen og la dem ved døren.
Nå først kikket han seg i speilet. Etter at han begynte å spise pillene, hadde brystvortene hovnet opp, og sår hadde åpnet seg over brystet og ryggtavlen. Nå var huden dekket av dype, røde krater. Pillene var dyre, men de var verdt prisen. Han kunne ikke være veik.
Naken stilte han seg foran speilet, sidelengs og med vridd overkropp. Han klistret fotbladene mot matten, vred hælene innover, presset hendene sammen og strammet hver muskel i kroppen. Musklene kveilet seg under den svette, røde huden.
Alt dette var for henne.